Miljøperspektiv/miljøterapi

Miljøterapi i en døgnavdeling er en systematisk og gjennomtenkt tilretteleggelse av miljøet. Hver enkelt pasient får individuell behandling ut ifra sin situasjon og tilstand og sin diagnose og symptomer. Det vil bli laget planer for hele døgnet som fremmer den enkeltes bedring og disse vil evalueres daglig og eventuelt endres i takt med bedringen.

Det vil være fokus på støtte i avdelingen og målet vil være å øke selvfølelse og identitetsfølelse. Pasienten vil ofte komme til avdelingen med en forverring av sin psykiske lidelse. Symptomer og lidelsestrykk kan likevel ikke være av en slik karakter at man vil være i behov av innleggelse i lukket avdeling. Ulike typer hallusinasjoner og vrangforestillinger kan ofte være tilstede. Ulike følelsesforstyrrelser som angst, depresjon, sinne og skyldfølelse er ikke uvanlige. Grenseløshet, impulsivitet og regresjon i adferden hos enkelte samt svikt i egenomsorgen, deriblant nedsatt hygiene, ernæring og døgnrytme, kan ofte være åpenbare symptomer. I en slik fase vil det være viktig å sørge for ro, ivaretakelse, kontroll og trygghet. Dette kan man gjøre gjennom en rekke tiltak.

Ivaretakelse av grunnleggende behov

• Ernæring.
• Søvn og hvile.
• Personlig hygiene.
• Ryddige omgivelser.

Grensesetting

• Markere hva som er akseptable adferdsmønstre.
• Ytre struktur.

Miljøterapeutiske holdninger

• Vise respekt.
• Tålmodighet.
• Tilby kontakt og muliggjøre alliansebygging.
• Uttrykke forståelse for pasientens situasjon.
• Sammenheng i verbal og nonverbal kommunikasjon.

Samtaler

• Hjelpe pasienten med å sette ord på tanker og følelser.
• Unngå åpne spørsmål, være konkret.
• Ha et forsiktig realitetsorienterende perspektiv.
• Containe, strukturere og kanaliser videre det pasienten sier.
• Gjentakelse av elementære ting.
• Psykoedukasjon, f.eks. sammenheng mellom angst og pulsøkning.
• Støtte og veilede.

Det vil også være viktig at man lar pasienten beskrive sine tanker, ideer og opplevelser. Personalet vil observere hvordan pasienten reagerer på ulike stimuli, grensesetting, kontakt med miljøterapeuter, aktiviteter og medikamenter hvor det vil være aktuelt.

Fokus på struktur i avdelingen

Forutsigbarhet over tid, for sted og situasjon, skape en plattform man kan bygge videre på.

Målet vil være å fremme relasjoner mellom pasient og personal gjennom:

• Å hjelpe med å endre sosialt uheldig symptomer og adferdsmønstre.
• Hjelpe pasienten med å se konsekvenser.
• Hjelpe pasienten og omgivelsene til å fastholde tydelig roller.

For at man skal sikre at den enkelte pasient føler en trygg tilknytning til omgivelsene og en følelse av forutsigbarhet i behandlingen vil man ha fokus på følgende momenter:

• Klare regler og rutiner.
• Regulering av døgnrytme, måltider, møter og samtaler.
• Bruk av avtaler i forbindelse med utgang og permisjoner.
• Klarer behandlingsplaner, med dags- og etterhvert ukeplaner.

Det er viktig at det er en balanse i strukturen – dette for å sikre at pasienten føler seg trygg og at man har medvirkning i egen behandling.

Fokus på engasjement i avdelingen

Lære å ta sjanser og utvide sine grenser i forhold til seg selv og andre. Pasienten begynner å mestre sin egen tilværelse og man fokuser på at man tar ansvar for handlinger og aktiviteter. Man søker at pasienten skal få en mestringsfølelse – at han føler seg respektert og i stand til positivt samspill med andre personer. Pasienten bør delta i felles aktiviteter og kjenne at man gradvis returnerer til sitt vanlige liv.

Tiltak for å oppnå dette kan være:

• Tilby og prioritere aktiviteter, deltakelse og utfoldelse alene eller sammen med andre der det er mulig, f.eks deltakelse i ulike grupper og felles aktiviteter i og utenfor avdelingen.
• Fri utgang.
• Vektlegge tiltak som motvirker eller hindrer passivitet.
• Trening av sosiale ferdigheter – utvikle en følelse av mestring i samspill med andre.
• Hjelpe til med etablering og gjenopprettelse av eventuell jobb og kontakt med venner.