Motiverende intervju (MI) er en klientsentrert, målfokusert og evidensbasert samtalemetode som har som formål å styrke en persons motivasjon til å endre atferd, motivasjon og mestring
MI vil i Vitalis Helse Kragerø benyttes ved alkoholkutt, enkelte diagnoser, samt endring i kostholds- og aktivitetsvaner.
MI er en klinisk ferdighet som ser ut til å fungere godt i møte med personer med ulike utfordringer. MI kan brukes overfor risikofylt og helserelatert atferd, for eksempel som en del av behandling av spiseforstyrrelser og angstlidelser, rusbehandling, endring av kosthold og fysisk aktivitet.
Grunnverdiene og teknikkene øker sannsynligheten for endring og skaper en god relasjon mellom hjelper og den som skal endre atferd.
Motiverende intervju vil øke bevisstheten rundt atferdens negative konsekvenser, arbeide med diskrepansen mellom nåværende og ønsket tilstand, arbeide med ambivalens
Dersom pasienten får undersøke egne motstridende tanker, følelser og ideer til den problematiske atferden, og egne argumenter for hvorfor endring er ønskelig, og samtidig bestemme når endring skal skje, øker sannsynligheten for endring.
Det er pasienten som definerer et ønske om endring, og når dette skal skje
Målet er konstruktive samtaler hvor personen får mulighet til «å overtale seg selv» til å bestemme at endring skal skje, og så tenke ut hvordan han best kan få det til.
Hjelperen og pasienten er to likeverdige og samarbeidende parter som skal utforske og utvikle forståelse. Pasienten bidrar med sin personlige kunnskap og erfaringer om egen endring, hjelperen bidrar med ekspertise om fokusområdet og kunnskap om endringsprosesser
MI er gjennomsyret av aksept, nysgjerrighet, medfølelse og partnerskap. Hjelper møter pasienten med en antakelse om at det er de som vet best hva de trenger, fordi de er eksperter på seg selv. Man søker å hente ut personens egne verdier, motivasjon, evner og ressurser for å gi retning for endringsarbeid
«Å ha en MI-samtale er som å komme på besøk hjem til noen. Du bør gå inn med respekt, interesse og vennlighet, bekrefte det som er fint, og la være å komme med uoppfordrede råd eller å begynne å ommøblere.»
– Sitat fra ukjent kvinne på kurs
Vi skal som helsepersonell ikke korrigere pasientens adferd under MI, men derimot:
- Sammen med pasient finne ut hva som er problemet og hva som er målet.
- Være motivator
- Aktivt spørrende/lyttende
- Stille åpne spørsmål
- Formidle tro og håp om endring
- Fokusere på pasientens tidligere positive erfaringer med endringsarbeid
- Vise at man forstår pasientens opplevelse av seg selv, sin situasjon og andre mennesker.
- Forstå personens perspektiv, uten å dømme
- Vise at man bryr seg om, og ikke med
Eksempler på ønske om endring:
- Jeg ønsker jeg kunne klare å slutte
- Jeg tror jeg klarer å redusere bruken litt
- Jeg ville få det bedre
- Jeg trenger å slutte
- Jeg vil…/Jeg planlegger å…
SMART:
- spesifikk (konkret i forhold til hva endringen innebærer)
- målbar (hvordan bekrefter man at målet er oppnådd)
- akseptabel (klienten aksepterer planen og har vetorett)
- realistisk (om endringen er oppnåelig)
- tidsbestemt (sette et tidspunkt der man skal evaluere endringen)
(Helsedirektoratet)
.