Tilstrekkelige mengder energi og næringsstoffer er helt nødvendig for å opprettholde en god helse. Ved mangel på mat blir friske mennesker syke og de syke blir sykere. Med god mat kan en nedkjørt kropp komme seg, immunforsvaret styrkes, sår gro og den psykiske helsen bli bedre.

(Rygh)

Kosthold og rus:

Rapporter har viser at rusmiddelmisbrukere har høyere risiko for mangelfullt kosthold, dårlig ernærings- og tannhelsestatus og en total dårlig helsestatus.

(Sæland)

Utfordringsbilde:

  • Lavere BMI enn befolkningen for øvrig.
  • Mange rusmiddelmisbrukere har vonde opplevelser i fortiden, kommer fra dysfunksjonelle hjem eller har vært i rusmiljøet så lenge at de ikke har levd som normale voksne i et hjem og tatt vare på seg selv.
  • Enkelte har blitt nektet adgang til kjøkken eller blitt nektet mat som del av avstraffelser.
  • Kjøkkenredskaper kan minne om avstraffelser (f.eks. kjøkkensleiv som er blitt benyttet til å gi ris).
  • Matvarer kan minne om overgrep (f.eks. banan)
  • Manglende kjøkkenferdigheter hvor enkelte ikke vet hvordan man steker en ferdigpizza eller koker spagetti.
  • Å kunne lage mat til seg selv er en stor del av egenomsorgen og er viktig i rehabiliteringen av rusmisbrukere.
  • Mange av rusmiddelmisbrukerne spiser få og sjeldne måltider.
  • Måltider inntas til uvanlige tider på døgnet (f.eks. om natten).
  • Rusmiddelmisbrukere kan vise liten variasjon i matinntak.
  • Hos mange kommer 30 % av energiinntaket fra tilsatt sukker.
  • Sukrede matvarer gir energi her og nå, er lett tilgjengelig, enkelt å spise/drikke og det smaker godt. Eksempler er kjeks, hveteboller og sjokolade.
  • Perioder uten rusmisbruk kan forlenges når rusmiddelmisbrukeren har et høyt inntak av sukker. Det høye inntaket av sukker fungerer som en erstatning for rusen.
  • Et høyt inntak av sukker kan forbedre rusopplevelsen, noe som kan forklares ved at rus fra narkotiske stoffer og sukker berører samme belønningssystem i hjernen.
  • Et høyt sukkerinnhold tynner ut matens næringsinnhold og gjør kosten fattig på livsviktige næringsstoffer.
  • Mangel på tilstrekkelig næring og et variert og helsefremmende kosthold. D-vitaminmangel og mangel av vitamin B6 er vanlig.

Ulike rusmidlers virkning på kropp, kosthold og ernæring:

  • Heroin kan gi kvalme, forstoppelse, munntørrhet.
  • Metadon kan gi kvalme, oppkast og forstoppelse.
  • Amfetamin og metamfetamin gir økt puls, blodtrykk, respirasjonsfrekvens og temperatur.
  • Cannabis, hasj og marihuana gir økt puls, munntørrhet og økt matlyst.
  • Alkohol kan gi direkte skader på fordøyelsessystemet og gir endret transport, lagring, omsetning, tilgjengelighet og eliminering av næringsstoffer.

Kosthold og psykisk sykdom 

  • Maten vi spiser påvirker vår psykiske helse gjennom hele livet. Mangel på f.eks. omega-3-fettsyrer, folat og vitamin D disponerer for psykiske lidelser som depresjon samt demens.
  • Maten påvirker hjernen både i positiv og negativ retning. Signalstoffer i hjernen, såkalte nevrotransmittere, er avgjørende for våre følelser, tanker og kognitiv funksjon. Både for mye av visse næringsstoffer og mangel på slike kan endre nevrotransmitternes aktivitet i hjernen.
  • Enkelte tåler ikke visse næringsstoffer og må unngå slike gjennom såkalt eliminasjonsdiett.
  • Lave tryptofanverdier gir økt risiko for å utvikle depresjon.
  • Mangel på vitamin B5 er assosiert med hukommelsesproblemer.
  • Ved bipolar lidelse opplever pasienter forbedring av symptomer ved tilførsel av sink, vitamin B1, B2 og C ved siden av sine vanlige medikamenter.

(Bentsen)

 

LidelseMulig sammenheng med mangel avMatvarer rike på kilden
AngstFolsyre, magnesiumSpinat, brokkoli, kalkun, appelsin
DepresjonVitamin B6, B3, C, folsyre, magnsium, sink, selen, tryptofan, omega 3-fettsyrer, tyrosin, GABABanan, laks, kylling, asparges,

peanøtter, squash

 

IrritabilitetVitamin B6, magnesium, selenKiwi, cashewnøtter, avokado, yoghurt
StressVitamin B6, B3, magnesiumPoteter, sopp, kål
SøvnløshetMagnesiumJordbær, sjokolade, mandler, lammekjøtt

 

Et sunt og riktig sammensatt kosthold vil kunne gi:

  • Positiv effekt på BMI ved lav eller høy vekt.
  • Mindre under- og feilernæring.
  • Mindre russug når rusavhengige får i seg næringsstoffene de mangler.

 Hva er viktig:

  • Store doser C-vitamin kan gjøre det lettere å slutte med heroin.
  • Mye kan oppnås ved at heroinister får bedre generelt kosthold.
  • Rusmisbrukere bør få mere energirik kost enn myndighetenes råd og det må være godt med protein, sunt fett, vitaminer og mineraler.
  • Maten må smake godt og ha en konsistens tilpasset evnen til å få den i seg.
  • De fleste har godt av kosttilskudd.
  • Kostholdet brukes som ledd i behandlingen av psykiske lidelser.

Vi tilbyr:

  • Måltider som symbol på fellesskap, struktur, omsorg og kjærlighet.
  • «5 om dagen» i form av måltider, smoothies og råkost.
  • Et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter, lyst kjøtt, fisk og nøtter.
  • Lokalprodusert mat.
  • Egenprodusert mat i form av enkle matlagingskurs.
  • Tilberedning av fisk, skalldyr, bær osv. etter turer med avdelingen.
  • Små og sunne endringer i hverdagen som har stor betydning for helsen.
  • God måltidsrytme.
  • Tilfredsstillende inntak av næringsstoffer.
  • At pasientenes ADL-ferdigheter gjør dem i stand til å ernære seg selv og ta vare på seg selv.
  • Kunnskap, ferdigheter og erfaringer innen matvarebehandling og måltidssettinger.
  • God mat laget på enkle råvarer med høyt nærings- og vitamininnhold.
  • Å endre kostholdet vil ikke kunne hjelpe alle.

Hvordan gjennomføre:

  • Legge listen lavt og forstå at motivasjonen for å gjøre helsefremmende valg ofte er mangelfull sammenlignet med andre grupper.
  • Matlagingskurs.
  • Det trengs et skreddersydd opplegg for å nå fram til målgruppen. Det som fungerer for folk flest fungerer ikke for pasienter innlagt hos oss.