Mange mennesker opplever hverdagslivets mas som en karusell av krav og gjøremål. Livets ubehag er noe vi alle møter. Forsøker vi å løpe fra det skaper vi ofte større problemer på sikt.

Mindfulness, eller «oppmerksomt nærvær» som det kalles på norsk, betyr evnen til å være tilstede i nuet. I motsetning til å være en måte å koble av på, er det en bevisst måte å koble seg på øyeblikket; med hensikt og uten automatisk evaluering, kategorisering eller bedømming. Mindfulness hjelper oss å være tilstede med det som skjer i oss selv og i møte med omverdenen.

Tilstedeværelse i det som skjer akkurat nå er selve kjernen i mindfulness og kan ha en rekke positive effekter på din psykiske og fysiske helse, ikke minst mot stress, som anses for å være en av vår tids største helseutfordringer. Når du er fullstendig tilstede i øyeblikket er du fri fra all anger og bitterhet fra fortiden og du er fri for bekymringer om fremtiden.

Det finnes ulike måter å praktisere mindfulness på. Det er enkle mentale og fysiske øvelser der oppmerksomheten forankres i kropp, pust eller bevegelse. Denne systematiske treningen gir innsikt i tanker, følelser og kroppslige fornemmelser. Vi trener på å forholde oss til virkeligheten ved å:

• styrke vår oppmerksomhet og evne til å holde fokus.
• observere oss selv og omgivelsene våre og være tilstede med ting som de er med en åpen, nysgjerrig og aksepterende holdning.
• utfordre autopiloten vår og ta mer bevisste valg.

Mindfulness-trening er imidlertid ikke en metode for å fjerne ubehag, men en tilnærming som hjelper oss å håndtere ubehag på en bedre måte. Ved å gjøre deg selv bevisst på hvordan du har det, uten å forsøke å endre følelsene, kan du bli flinkere til å styre reaksjonene dine på alt som skjer omkring deg. Over tid vil en slik praksis kunne gjøre at du får et bedre forhold til deg selv og andre mennesker.

Nyere hjerneforskning viser at det å trene den åpne og fokuserte oppmerksomheten vår systematisk gjennom mindfulness styrker aktiviteten i de områdene i hjernen som vi bruker når vi planlegger og tar veloverveide beslutninger. Det roer ned aktiviteten i «alarmsentralen» i hjernen som aktiveres når vi opplever stress. Hukommelsen styrkes og vår evne til å forstå oss selv og kroppens signaler bedres. Hjerneforskning viser også at aktiviteten øker i de områdene i hjernen som er forbundet med innlevelse og empati.