EMDR – “Eye Movement Desensitization and Reprocessing”

I dagliglivet bruker man hjernen til å håndtere det stresset vi opplever på en slik måte at man kan regulere følelsene og selvbildet vårt. Når man opplever et traume settes vår evne til å håndtere stress ut av spill og opplevelsen lagres i vår bevissthet på en slik måte at det er vanskelig å nyttiggjøre seg vår vanlige og ellers velfungerende bearbeidingsevne. Selv om man vet at den traumatiske hendelsen skjedde for lenge siden kan det være umulig for oss å tenke på det uten at følelsene og andre sanseopplevelser aktiveres igjen slik det skjedde den gangen da hendelsen(e) fant sted.

EMDR er en psykoterapeutisk metode som er relativt ny i Norge, men som kan vise til svært gode resultater i behandling av PTSD på verdensbasis. EMDR er også brukt til å hjelpe mennesker med å håndtere angst og vedvarende sorgreaksjoner, reaksjoner på fysiske sykdommer og flere andre tilstander som er forbundet med sterke følelser. Den hjelper å redusere det ubehaget som kan prege hverdagen om man har vært utsatt for eller vært vitne til ubehagelige opplevelser i fortiden. Slike tidligere erfaringer kan dreie seg om traumer av ulike slag, f.eks. overgrep, ulykker, krig eller naturkatastrofer. Selv om traumet fant sted for uker eller år tilbake kan man oppleve å få sterke minner om den traumatiske hendelsen. Man kan ha «flashbacks» der man gjennomlever hendelsen på nytt og ha mareritt om det som skjedde.

Noen mennesker forsøker å la være å snakke om eller tenke på det som skjedde og unngår personer eller steder som minner dem om hendelsen. Man kan føle deg stadig på vakt, anspent eller nervøs eller man kan bli irritabel og sint. Noen isolerer seg og får lav selvfølelse. Noen har også fysiske symptomer. Man kan føle seg svimmel, kvalm eller ha hodepine eller hjertebank. Søvnvansker og nedsatt konsentrasjon er også vanlige symptomer. Mange av disse følelsene er normale etter en skremmende hendelse. Men hvis man har PTSD vil symptomene ofte bli verre med tiden og påvirke funksjonsevnen og gjøre livet vanskelig å leve.

EMDR vil aktivere og bearbeide den måten traumet påvirker pasienten på. EMDR kan bidra til å redusere forstyrrelsen ved minnene og følelsene som er knyttet til selve traumet. Metoden kan hjelpe til å kjenne igjen og arbeide med de følelsene og tankene som kommer opp i forbindelse med traumet. Den kan også hjelpe pasienten til å kunne tenke annerledes om seg selv i forhold til det man har opplevd.

Dr. Francine Shapiro, grunnleggeren av EMDR, fant på slutten av 80-tallet ut at bilateral cerebral stimulering, i form av øyebevegelser, tapping på knærne o.l. samtidig som den traumatiserte gjenopplever og forteller om traumene, ga god effekt og raskere framskritt enn de mer tradisjonelle metodene som brukes i behandlingen av PTSD. Grunnen skal være at man oppnår noe av det samme som under REM-søvn, hvor tanker og følelser bearbeides, men som er forstyrret hos PTSD-pasienter. Ved å framtvinge REM-lignende bølger i hjernen samtidig som man lever seg inn i de traumatiske situasjonene overføres minnene fra korttidsminnet hvor de har blitt sittende fast i en evig ”re-play” og gradvis overføres de til langtidsminnet hvor de hører hjemme.  Denne overflyttingen av minner gjør at den PTSD-rammede kan tenke tilbake på de traumatiske situasjonene uten å få voldsomme reaksjoner.  Man kan med enkle ord begynne å leve med minnene uten å være styrt av dem. Pasient og terapeut vil sammen finne frem til en beskrivelse av pasientens problemer som omfatter et bilde eller en forestilling som representerer den traumatiske hendelsen, den negative selvoppfatningen i forhold til hendelsen(e), hvordan man skulle ønske at man kunne tenke om seg selv i forhold til det som hendte (en positiv oppfatning), følelsene som er assosierte med hendelsen(e), og hvordan disse følelsene merkes i kroppen. Man skal deretter sette en verdi på graden av det ubehaget du føler, samt hvor sant du føler at den positive selvoppfatningen er.

Etter forberedelsene som er beskrevet over, begynner selve bearbeidingsfasen i behandlingen, ved å benytte øyebevegelser eller en annen form for oppmerksomhetsstimulering med lyd, lys eller berøring. En typisk EMDR-behandlingstime tar mellom 60-90 minutter. Under denne delen av behandlingen sitter terapeuten skrått overfor og ganske nær pasienten for å kunne ha en passende avstand til øynene med fingerbevegelsene.

Kilder:

http://www.emdrnorge.com

http://www.traume.org/EMDR.html