ADL-trening (Activity of Daily Living)

Pasienter som kommer til Vitalis Helse vil ha svært ulike utfordringsbilder. Noen vil være helt eller delvis selvhjulpne, mens andre trenger både tid og trening for å nå sitt potensiale. Mange vil ved innleggelse være slitne og mangle motivasjon til daglige gjøremål og egenomsorg. Disse vil trenge hjelp til å «komme i gang» igjen.
Å mestre aktivitetene i dagliglivet er viktig for både fysisk og psykisk helse. Målet med treningen er at pasienten skal bli mest mulig selvhjulpen.

Det er individuelt hvilke ferdigheter den enkelte behøver trening i. Vi må kartlegge den enkelte pasient sine ADL-ferdigheter for å vite hva slags tilrettelegging og trening pasienten trenger.

Dette gjør vi ved å observere pasienten og snakke med ham eller henne og eventuelt pårørende.

Flere yrkesgrupper kan være involverte i kartlegging og planlegging av ADL-trening. Vår fysioterapeut har en særskilt og sentral rolle i dette arbeidet. Gjennom kartleggingen avdekkes hvilke begrensninger pasienten eventuelt har og hvilke ferdigheter og ressurser han eller hun har.

Når vi planlegger ADL-trening, er det viktig at vi hovedsakelig fokuserer på mulighetene og hva som skal til for at pasienten skal kunne mestre mest mulig selv.

  • Bedret selvbilde.
  • Bedret livskvalitet.
  • Bedret mestringsfølelse.
  • Økt selvstendighet.
  • Økt muskelstyrke og bevegelighet.
  • Ivaretakelse av personlig hygiene.
  • Daglig rydding og vask av rom.
  • Re sengen.
  • Rett påkledning etter temperatur, værforhold og aktivitet.
  • Planlegge turaktivitet.
  • Matlaging og matinnkjøp.

Det er vesentlig at pasienten selv opplever at ADL-treningen er nyttig. Den bør være konkret og lystbetont og man bør ha realistiske mål ut ifra hva pasienten faktisk kan oppnå. Pasienten må få mulighet til å trene opp spesielle områder etter eget ønske. Pasienten skal i størst mulig grad utføre handlingene selv. ADL-trening kan skje etter faste planer og til fastsatte tidspunkt.

  • Arbeide «med hendene på ryggen».
  • Ikke ta over for pasienten.
  • La pasienten gjøre ting selv – evt ved hjelp av mere tid.
  • Oppmuntre og legge til rette for egenomsorg.
  • Kartlegging.
  • Definere klare mål for tiltakene.
  • Individuell opplæringsplan (IOP).
  • Praktiske gjøremål.
  • Sosial trening.
  • Fysisk aktivitet.
  • Evt. skolefaglig opplæring for pasienter i skolepliktig alder.