Voksenpsykiatri

Psykiatri er en medisinsk spesialitet som befatter seg med psykiske lidelser hos voksne.

Faget bygger på forståelse av årsakssammenhenger og utvikling og omfatter forebygging, helsefremmende arbeid, diagnostikk, behandling og rehabilitering. Psykiatri har som mål å forebygge, diagnostisere og behandle psykiske lidelser samt å spre kunnskap om faktorer som er av betydning for psykisk helse. Den medisinske utdanningsbakgrunnen gir psykiateren en særlig forutsetning for å integrere den biologiske synsvinkel med de sosiale, psykologiske og kulturelle synsvinkler på de psykiske lidelsene. I behandlingsøyemed har psykiatrien utviklet metoder til å bearbeide og påvirke menneskers forhold til seg selv og andre, tankesett, følelser, opplevelser og adferd. Bruken av så inngripende metoder på mennesker krever etisk kunnskap, høy etisk bevissthet og åpenhet omkring metodenes virkning og bivirkninger. Den dominerende delen av det psykiatriske arbeidet bygger på individets ansvar for egen situasjon.

(Den norske legeforening – Spesialitetskomiteen i psykiatri)

Tilstander i prioriteringsveilederen

Ved valg av hvilke tilstand som skal omfattes i prioriteringsveilederen er det tenkt i diagnostiske kategorier i henhold til ICD 10. Samtidig er det et stort spekter av alvorlighet innenfor hver diagnostiske gruppe. Henvisningene inneholder ikke alltid tilstrekkelige opplysninger til at man med sikkerhet kan sette en tentativ diagnose. Man må da tenke negative maksimalutslag, som for eksempel at det ved mistanke om oppstått psykose vurderes mulig schizofren lidelse.

Forventet nytte av helsehjelpen

Vurdering av forventet nytte av helsehjelpen bygger på nasjonale og internasjonale retningslinjer. Dette utelukker ikke at bruk av andre evidensbaserte og dokumenterte behandlingsformer også kan gi god effekt.
Pasientens forståelse av egen tilstand og hans/hennes motivasjon for behandling er viktige faktorer i vurderingen av forventet nytte og den tidlige delen av behandlingsforløpet vil ofte ha fokus på dette. Pasienter som tilsynelatende har mangelfull motivasjon når henvisningen vurderes, kan i løpet av kort tids oppfølging fremstå som motiverte.

Funksjonsfall

Det er lagt vekt på fall i funksjon som alvorlighetskriterium uansett diagnose. Hvor raskt et eventuelt funksjonsfall har oppstått er viktig i vurdering av hastegrad og fastsettelse av frist. Varighet vil ha betydning for sannsynligheten for spontan bedring.

Omsorg for barn

Om pasienten har omsorg for barn bør dette gi kortere frist. Det er godt dokumentert at barn av psykisk syke utsettes for belastninger som kan få konsekvenser senere.

Traumereaksjoner

PTSD kan være en alvorlig lidelse med tap av funksjon og livskvalitet.
Tilsvarende vurdering bør gjelde ved opplevde barndomstraumer i form av vold eller seksuelle overgrep, samt ved krigsopplevelser og tortur. (Helsedirektoratet)Ved henvisning til spesialisthelsetjenesten bør symptomene overskride det som forventes å ligge innenfor normalreaksjoner på alvorlige livsbelastninger. Ved rettighetsvurdering og fristfastsetting skal alvorlighet av symptomnivå og ikke alvorlighet av hendelsen tillegges vekt. Mange av traumepasientene henvises med symptomer på angst og/eller depresjon og skal vurderes med utgangspunkt i disse symptomene. Ved mistanke om utvikling av posttraumatisk stresslidelse (PTSD) eller en underliggende PTSD bør spesialisthelsetjenesten utrede og iverksette behandling og/eller gi veiledning til førstelinje.

I Vitalis Helse Kragerø vil vi jobbe tverrfaglig med stort fokus på pasientenes egne erfaringer og definerte behov. Vi vil jobbe evidensbasert og nytenkende i vår tilnærming til psykisk sykdom. Behandlingen vår vil bære preg av en helhetlig tilnærming hvor kropp og psyke henger tett sammen.