paaroerendearbeid

I Vitalis Helse Kragerø vil vi fokusere på pårørendearbeid og involvering i behandling. Dette må gjøres i kombinasjon med vår viten om at pårørende kan være slitne av situasjonen før innleggelse og kan trenge restitusjon og hvile den første tiden etter at en av deres nærmeste blir innlagt.

Det er viktig å vise respekt for dette som helsepersonell og for at uthvilte pårørende har større oversikt, energi og pågangsmot til å være en god støttespiller og samarbeidsaktør i den videre behandling og oppfølging. Pårørende er en viktig kilde med sin kjennskap til utfordringsbildet, men vil også være i behov av informasjon om hva og hvorfor ting skjer underveis. Dette fordrer selvfølgelig en aksept fra pasienten i form av samtykke.

Vi vil ved innleggelse kartlegge:

  • Hvem som er pasientens nærmeste pårørende.
  • Om pasienten har ansvar for mindreårige barn og hvem som i så fall ivaretar disse.
  • Hvem som kan få informasjon og om hva.
  • Spesielle forhold.

Vi vil ha egne pårørendeansvarlige i Vitalis Helse Kragerø som har pårørendearbeid som en del av sin arbeidsdag. Disse vil:

  • Ha systematiske samtaler med alle pårørende voksne og barn etter en oppsatt plan.
  • Følge med på utviklingen og se eventuelle behov for oppfølging, veiledning eller hjelp til pårørende.
  • Ved behov varsle Barnevernet med bekymringsmelding, dette for å sørge for adekvat hjelp til familien i sin daglige situasjon.
  • Sørge for at pasienten deltar i størst mulig grad sammen med sine nærmeste.

Med pårørende menes familiemedlem eller annen nærstående person til en som er i behov av eller nyttiggjør seg tjenester fra innen psykisk helsevern/rusfeltet. Involvering av pårørende er viktig både av hensyn til pårørende og brukerens situasjon.

Pårørenderollene deles inn i fem kategorier. Pårørende som:

  • Kunnskapskilde.
  • Omsorgsgiver.
  • Pasientens representant.
  • Del av pasientens nærmiljø.
  • Del av pasienten med egne behov.

Hvilke roller den enkelte pårørende innehar har betydning for hvordan de bør involveres.

Barn som pårørende. Barn av/søsken til innlagte i spesialisthelsetjenesten.

Helsepersonelloven (§ 10a) og spesialisthelsetjenesteloven (§ 3-7a)

  • Regulerer helsepersonells plikt til å bidra til å ivareta mindreårige barn som pårørende.
  • Pålegger alle helseinstitusjoner i spesialisthelsetjenesten å ha barneansvarlig personell.

Stortinget vedtok 19. juni 2009 endringer i helsepersonelloven og lov om spesialisthelsetjenesten for å sikre at helsepersonell skal identifisere og ivareta informasjons- og oppfølgingsbehovet mindreårige barn som pårørende har. Endringene trådde i kraft 1. januar 2010. 

Helsepersonell skal bidra til å dekke det behovet for informasjon og nødvendig oppfølging mindreårige barn av pasient med psykisk sykdom, rusmiddelavhengighet eller alvorlig somatisk sykdom eller skade kan ha som følge av forelderens tilstand.

Formålet med bestemmelsene er:

  • Å sikre at barna blir fanget opp tidlig.
  • At det blir satt i gang prosesser som setter barn og foreldre i bedre stand til å mestre situasjonen når en forelder blir alvorlig syk.
  • Å forebygge problemer hos barn og foreldre.

Helsepersonell skal bidra til å dekke det behovet for informasjon og nødvendig oppfølging mindreårige barn av pasient med psykisk sykdom, rusmiddelavhengighet eller alvorlig somatisk sykdom eller skade kan ha som følge av forelderens tilstand.

  • I en tidlig fase av en psykoseutvikling bør nære familiemedlemmer kontaktes snarest mulig, og innen tre dager, med tanke på et samarbeid med behandlingspersonalet. Kontakt med familiemedlemmer forutsetter pasientens samtykke eller hjemmel i lov.
  • I et langvarig psykoseforløp bør nære familiemedlemmer inviteres til et samarbeid når pasienten har tilbakefall og/eller vedvarende problemer. Kontakt med familiemedlemmer forutsetter pasientens samtykke eller hjemmel i lov.
  • Samtaler med pasientens barn bør tilrettelegges i samarbeid med foreldrene. Informasjonen bør gis ved oppstart av behandlingen og tilpasses barnets alder.

(Helsedepartementet)

Nettverkskartlegging og nettverksarbeid

Det er viktig å nyttiggjøre seg av nære personer i pasientens omgivelser som kan være en viktig støtte og hjelp i bedringsprosessen. En kartlegging og utstrakt bruk av nettverk i samarbeid med pasienten vil gjøre at vedkommende:

  • Blir i stand til å reflektere over mulige støttepersoner som kan være tilstede før, under og etter utskrivelse.
  • Blir i stand til å nyttiggjøre seg sine «gode hjelpere» på en konstruktiv måte.
  • Lærer seg å kommunisere behov på en konstruktiv måte i rett mengde og til rett tid.
  • Lærer å respektere sine og andres behov.
  • Trener på behovsutsettelse i trygge rammer.
  • Vil være i stand til å bygge og skape gode og stabile relasjoner
  • Stoler på at andre vi en vel.
  • Blir en ressurs i familien og/eller i sine omgivelser.
  • Lærer å ta avstand fra destruktive omgivelser eller begrense dette.
  • Tar ansvar i form av møteinnkallinger osv.