Miljøperspektiv/miljøterapi

Miljøterapi i en døgnavdeling er en systematisk og gjennomtenkt tilrettelegging av miljøet. Hver enkelt pasient får individuell behandling ut ifra sin situasjon/tilstand og sin diagnose/symptomer.

Det vil bli laget planer for hele døgnet som fremmer den enkeltes bedring og disse vil evalueres daglig og eventuelt endres i takt med bedringen. Pasienten vil ofte bli innlagt ved våre avdelinger med en forverring av sin psykiske lidelse. Symptomer og lidelsestrykk vil likevel ikke være av en slik karakter at man vil være i behov av lukket avdeling i spesialisthelsetjenesten. Ulike typer hallusinasjoner og vrangforestillinger er ofte tilstede. Ulike følelsesforstyrrelser som angst, depresjon, sinne og skyldfølelse er ikke uvanlig. Grenseløshet, impulsivitet og regresjon i adferden kan man se hos enkelte samt svikt i egenomsorgen deriblant nedsatt hygiene, ernæring og døgnrytme.
Målet vil være økt selvfølelse og identitetsfølelse.

I en slik fase vil det være viktig å sørge for ro, ivaretakelse, kontroll og trygghet. Dette kan man gjøre gjennom følgende tiltak:

Ivaretakelse av grunnleggende behov

  • Ernæring.
  • Søvn og hvile.
  • Personlig hygiene.
  • Ryddige omgivelser.

Grensesetting

  • Markere hva som er akseptable adferdsmønstre.
  • Ytre struktur.

Miljøterapeutiske holdninger

  • Vise respekt.
  • Tålmodighet.
  • Tilby kontakt og muliggjøre alliansebygging.
  • Uttrykke forståelse for pasientens situasjon.
  • Sammenheng i verbal og nonverbal kommunikasjon.

Samtaler

  • Hjelpe pasienten med å sette ord på tanker og følelser.
  • Unngå åpne spørsmål, være konkret.
  • Ha et forsiktig realitetsorienterende perspektiv.
  • Containe, strukturere og kanalisere videre det pasienten sier.
  • Gjentakelse av elementære ting.
  • Psykoedukasjon, f.eks. sammenheng mellom angst og pulsøkning.
  • Støtte og veilede.

Det vil også være viktig at man lar pasienten beskrive sine tanker, ideer og opplevelser. Personalet vil observere hvordan pasienten reagerer på ulike stimuli, grensesetting, kontakt med miljøterapeuter, aktiviteter og medikamenter hvor det vil være aktuelt.

Fokus på struktur i avdelingen

Forutsigbarhet over tid, for sted og situasjon. Skape en plattform kan kan bygge videre på. Målet vil være å fremme relasjoner mellom pasient og personale gjennom å:

  • Hjelpe med å endre sosialt uheldig symptomer og adferdsmønstre.
  • Hjelpe pasienten med å se konsekvenser.
  • Hjelpe pasienten og omgivelsene til å fastholde tydelig roller.

For å sikre at den enkelte pasient føler en trygg tilknytting til omgivelsene og en følelse av forutsigbarhet i behandlingen vil man ha fokus på følgende områder:

  • Klare regler og rutiner.
  • Regulering av døgnrytme, måltider, møter og samtaler.
  • Bruk av avtaler i forbindelse med utgang og permisjoner.
  • Klarer behandlingsplaner, med dags- og etterhvert ukeplaner.

Det er viktig at det er en balanse i strukturen. Dette for å sikre at pasienten føler seg trygg, og at man har medvirkning i egen behandling.

Fokus på engasjement i avdelingen

Pasientene kan lære å ta sjanser og utvide sine grenser i forhold til seg selv og andre. Pasienten vil etterhvert i større grad mestre sin egen tilværelse og man vil fokusere på at man tar ansvar for handlinger og aktiviteter. Man søker at pasienten skal få en mestringsfølelse, at han føler seg respektert og i stand til positivt samspill med andre personer. Det er ønskelig at pasientene deltar i felles aktiviteter og kjenner at man gradvis returnerer til sitt vanlige liv. Tiltak for å oppnå dette kan være å:

  • Tilby og prioritere aktiviteter, deltakelse og utfoldelse alene eller sammen med andre der det er mulig, f.eks deltakelse i ulike grupper og felles aktiviteter i og utenfor avdelingen.
  • Ha fri utgang fra avdelingen.
  • Vektlegge tiltak som motvirker eller hindre passivitet.
  • Trene sosiale ferdigheter, utvikle en følelse av mestring i samspill med andre.
  • Hjelpe med å etablere gjenopprettelse av eventuell jobb og kontakt med venner.