barneogungdomspsykiatri1

Barne- og ungdomspsykiatri er en medisinsk spesialitet som omfatter utredning, diagnostikk og behandling, samt forebygging og rehabilitering av psykiske lidelser hos barn og unge fra 0-18 år.

Faget bygger på forståelse både av barns utvikling generelt og av årsakssammenhenger ved utvikling av psykopatologi. Sentralt i dette er en integrert forståelse av psykologiske, biologiske, sosiale og kulturelle forhold. Den medisinske utdanningsbakgrunn gir barnepsykiateren en god forutsetning for å integrere de ulike perspektivene. Faget omfatter også forståelse for hvilke faktorer som bidrar til god psykisk helse. Barnepsykiateren skal også ha terapeutiske ferdigheter, evne til etisk refleksjon og til refleksjon over egen praksis, samt evne til kritisk vurdering av forskningslitteratur. Spesialisten må ha utviklet gode kommunikative ferdigheter som er nødvendige i både direkte arbeid med barnet/ungdommen og deres familier, men også i indirekte arbeid med samarbeidspartnere.
Tjenesten i en miljøterapeutisk arbeidende institusjon skal gi erfaring med utredning og behandling av alvorlige barne- og ungdomspsykiatriske lidelser innenfor en miljøterapeutisk avdelingsramme.
(Den norske legeforening – Spesialitetskomiteen i barne- og ungdomspsykiatri)

Direkte og indirekte klinisk arbeid i møte med barn og unge med psykiske lidelser utgjør hovedtyngden av faget. Arbeid med familier og nettverket rundt er sentralt som ledd i både utredning og behandling.
Tidlig oppdagelse og intervensjon i forhold til skjevutvikling er et mål. Barne- og ungdomspsykiatrien driver forebyggende arbeid i forhold til barn og ungdom i utsatte livssituasjoner.

Barne- og ungdomspsykiateren skal bidra til åpenhet, forståelse og toleranse, samt motvirke fordømmende holdninger i forhold til barn og unges psykiske vansker og avvik.
Avdelingene har ansvar for å sikre gode rutiner for behandlingsevaluering. Prosedyrer for utrednings- og behandlingsforløp skal sikre en medisinskfaglig standard og fungere som utgangspunkt for et individuelt tilpasset tilbud.

I Vitalis Helse Kragerø legger vi vekt på et tverrfaglig samarbeid. Vi jobber etter evidensbarserte metoder med stort fokus på miljøterapi. Pasientens familie og nære relasjoner er viktige elementer i vårt arbeid. Vi har en individuell tilnærming, men kan også tilby gruppeaktiviteter innenfor pasientens nytteverdi og interessefelt.

Det bør være smidige overganger mellom psykisk helsevern for barn og unge og for voksne. Ungdom med mistanke om alvorlig psykisk lidelse (for eksempel psykose eller bipolar lidelse) bør kunne tas inn i psykisk helsevern for voksne noe tidligere enn ved fylte 18 år dersom det forventes et lengre pasientforløp. Tilsvarende bør ungdom som har et etablert behandlingsforløp i psykisk helsevern for barn og unge i større grad enn i dag tilbys kontinuitet utover fylte 18 år.
(Helsedirektoratet)

Miljøperspektiv/miljøterapi hos Barn og Unge

Miljøterapi i en døgnavdeling er en systematisk og gjennomtenkt tilrettelegging av miljøet. Hver enkelt pasient får individuell behandling ut ifra sin situasjon/tilstand og sin diagnose/symptomer.

Pasienten vil ofte bli innlagt ved vår avdeling med en forverring av sin psykiske lidelse eller ved behov for observasjon/utredning av dette. På bakgrunn av dette vil det bli utarbeidet behandlingsplaner for hele døgnet som fremmer den enkeltes bedring og disse vil evalueres daglig og eventuelt endres i takt med bedringen. Symptomer og lidelsestrykk vil likevel ikke være av en slik karakter at man vil være i behov av lukket avdeling i spesialisthelsetjenesten.

Fokus på struktur, rammer og forutsigbarhet

Erfaring viser at struktur, rammer og forutsigbarhet er med på å fremme god helse og fungering. Ved psykiske vansker/diagnoser vil det i mange tilfeller være behov for å restrukturere hverdagen slik at grunnlaget for å fremme helse er best mulig. I miljøterapi til barn og unge har man derfor et stort fokus på faste ukeplaner og daglige gjøremål som ivaretar:

  • Skole:
    • Ved avdelingen er det tilrettelagt for undervisning med egen lærer. Det vil være et stort fokus på samarbeid med pasientens hjemmeskole, slik at pasienten parallelt med behandlingen skal opprettholde karaktergrunnlag og unngå fravær.
  • Ernæring:
    • Sunn hverdagsmat og et variert kosthold gir et godt grunnlag for god psykisk helse, og bidrar til at man får i seg de næringsstoffene man trenger. Avdelingen tilbyr fire faste måltider om dagen og er en viktig del av behandlingen, og daglig fungeringen og det forventes at pasienten følger disse måltidene. Allergier og spesielle behov vil ivaretas.
  • Aktivitet:
    • Helsedirektoratets veileder opplyser om at fysisk aktivitet fremmer helse, gir overskudd og er et viktig og veldokumentert virkemiddel i forebygging og behandling av over 30 ulike diagnoser og tilstander. Det foreligger overbevisende dokumentasjon om en rekke helsegevinster ved regelmessig fysisk aktivitet i alle aldersgrupper.
    • Anbefalingene for barn og unge er:
  • Minimum 60 minutter fysisk aktivitet hver dag. Aktiviteten bør være variert og intensiteten både moderat og hard
  • God døgnrytme:
  • Avdelingen legger stor vekt på døgnrytme og god søvnhygiene. Dette blir ivaretatt i en generell ukeplan som legger til rette for en god balanse mellom hvile og aktivitet. Det vil samtidig bli tatt hensyn til individuelle behov

Familie, pårørende og nettverk:

Barn og unge pasienter er ofte i stor grad en del av et daglig familiesystem. De er også i stor grad avhengig av sine omsorgspersoner. For barn og unge vil det derfor ha stor betydning å trekke disse inn i behandlingen, slik at en kan bidra til at begge parter får hjelp (helsedirektoratet). Avdeling tilstreber derfor ett nært samarbeid med familie og omsorgspersoner ved å tilby blant annet:

  • Avtalte pårørendesamtaler til nærmeste familie og pårørende.
  • Inkludere familie og omsorgspersoner i behandlingen til den enkelte pasient.
  • Fokusere på aktiviteter og arenaer som har overføringsverdi til hjemmet.

 

Våre tjenester

Vi har behandlingtilbud innen:

  • Angstlidelser.
  • Bipolar lidelse.
  • Depressive lidelser.
  • ADHD.
  • Psykiatriske symptomer sekundært til somatisk lidelse.
  • Psykoselidelser.
  • Selvskading – moderat til alvorlig.
  • Spiseforstyrrelser.
  • Tourette syndrom.
  • Traumer, kriser eller katastrofer – alvorlig psykisk reaksjon.
  • Tvangstanker og/eller handlinger – tilbakevendende.
  • Utviklingsforstyrrelser.
  • Selvmordsforsøk/tanker.
  • Samtidig psykisk lidelse og rusmiddelproblemer.
  • Rus.
  • Spilleavhengighet.
  • Uspesifikk psykisk lidelse.